2. Vern og utnyttelse av arealer er en konfliktsone mellom kommune og stat.
3. Det oppstår et tillitsbrudd mellom innbygger og lokaldemokrati når vedtak overprøves av statlige institusjoner.
Som enkeltmennesker ønsker vi selv å bestemme over egne liv og eiendom.
Gjennom folkevalgt lokalstyre skal innbyggere kunne ha innflytelse på hvordan egen by og bygd forvaltes og utvikles.
Når avgjørelser knyttet til privat eiendomsrett og arealutnyttelse i kommunen overstyres av staten, mister vi selvråderetten.
Vestfold er et godt eksempel på hvor statlig regelverk struper lokalråderett og utvikling. Vi har både by, strandsoner, LNF- og verneområder, men med statens maktovertagelse er handlingsrommet betydelig begrenset.
Les her nye regler i strandsonen i Vestfold.
Plan og bygningsloven bidrar til at selv små bygge og arealsaker tar lang tid, er tungrodde og kostbare i forvaltningsapparatet.
Vestfold har arealknapphet. Nå oppleves et statlig strupetak som binder areal og muligheter. Praktisk talt all modernisering og endring på eksisterende bebyggelse innenfor strandsonen, blir møtt med et Nei fra Fylkesmannen.
På Husøy har en privat eiendom en lang hevd på rett til å benytte sin strandsomt helt ned till vannet. Kommunen tilpasser en løsning for både privat platting og kommunal kyststi, men dette blir anket til fylkesmannen og overprøvd.
Jeg er oppgitt over at så mange beslutninger blir fratatt kommunen, og fortvilet over byråkratiet som gjør det vanskelig for enkeltmennesket og råde over egen eiendom.
Vi i Høyre støtter regulering av strandsonen, men vi må ha et lokalt handlingsrom.
Vi vil at statlig vern og naturforvaltning skal gjennomføres i samråd med, ikke i konflikt med, lokale myndigheter.
Vi vil ha innflytelse, medbestemmelse og lokalt selvstyre. Det er gjennom å bestemme i eget hus at vi skaper eierskap og engasjement for vår nærmiljø og samfunn.
Vi vil ha en styrket eiendomsrett og råderett i egen kommune.
Vi vil sette det lokale selvstyre på dagsorden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar