Jeg ble nylig fortalt om en skoleflink jente. En dyktig elev som ivrig fulgte med i timene, gjorde leksene sine og fikk gode karakterer. En jente som jobbet hardt, gledet seg til fremtiden og mulighetene livet kunne gi henne. Ferdig med ungdomsskolen var hun klar for videregående, men da sa alt stopp. Hele hennes tilværelse er på vent. Dette fordi hun og hennes familie er asylsøkere fra Somalia. Grunnskole er en rett for alle barn som er i landet vårt, men for å studere videre er det et krav er at de har lovlig opphold i landet. Foreldrene hennes har begge nok med sine egne ytre og indre skader. De har ikke mer å gi til datteren sin.
Jeg undrer meg over samfunnet vårt som med viten setter mennesker på vent, lenge. Denne somaliske piken på 16 år venter på at livet skal begynne igjen. I ventetidens vakum kommer traumer om livet på flukt og vanskelighetene fra flyktningleiren tilbake. Kjøpesenteret i sentrum blir hennes ventebenk.
Det er årlig henvendelser om at vår kommune skal ta imot flere flyktninger. Jeg er bekymret for hvordan vi skal klare å ivareta de vi har.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar